Lesetekst 1: Fork 4,17–5,6
Vokt din fot når du går til Guds hus! Kom dit for å høre! Det er bedre enn når dårene bærer fram offer, for de vet ikke at de gjør ondt.
5:1 Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste seg med å bære fram et ord for Guds åsyn! For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få!2 For av mye strev og kav kommer drømmer, og med mange ord følger dårlig tale.3 Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det, for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover!4 Bedre er det at du ikke lover, enn at du lover og ikke holder det.5 La ikke din munn føre synd over ditt legeme og si ikke til Guds sendebud: Det var av vanvare jeg gjorde det! – Hvorfor skal Gud harmes over din tale og ødelegge dine henders verk?6 For der det er mange drømmer, er det også stor tomhet, likeså der det er mange ord. Frykt heller Gud!
Lesetekst 2: Jak 3,2–12 (Jak 3,7–12)
Og vi snubler alle i så mangt. Den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele legemet i tømme.3 Når vi legger bissel i munnen på hestene, for at de skal lystre oss, så styrer vi også hele kroppen deres.4 Se, også skipene, som er så store og drives av sterke vinder, de styres av et ganske lite ror dit hvor styrmannen vil.5 Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann!6 Også tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.7 For all natur, både hos villdyr og fugler, krypdyr og sjødyr, kan bli temmet og er blitt temmet av den menneskelige natur.8 Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift.9 Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde.10 Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, det må ikke være slik!11 En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme?12 Mine brødre, kan vel et fikentre bære oliven, eller et vintre fiken? Like lite kan en salt kilde gi ferskt vann!
Evangelietekst: Matt 12,33–37
La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes.34 Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For det hjertet flyter over av, det taler munnen.35 Et godt menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd.36 Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag.37 For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.
33 Ἢ ποιήσατε τὸ δένδρον καλόν, καὶ τὸν καρπὸν αὐτοῦ καλόν, ἢ ποιήσατε τὸ δένδρον σαπρόν, καὶ τὸν καρπὸν αὐτοῦ σαπρόν· ἐκ γὰρ τοῦ καρποῦ τὸ δένδρον γινώσκεται. 34 Γεννήματα ἐχιδνῶν, πῶς δύνασθε ἀγαθὰ λαλεῖν, πονηροὶ ὄντες; Ἐκ γὰρ τοῦ περισσεύματος τῆς καρδίας τὸ στόμα λαλεῖ. 35 Ὁ ἀγαθὸς ἄνθρωπος ἐκ τοῦ ἀγαθοῦ θησαυροῦ ἐκβάλλει ἀγαθά· καὶ ὁ πονηρὸς ἄνθρωπος ἐκ τοῦ πονηροῦ θησαυροῦ ἐκβάλλει πονηρά. 36 Λέγω δὲ ὑμῖν, ὅτι πᾶν ῥῆμα ἀργόν, ὃ ἐὰνN λαλήσωσιν οἱ ἄνθρωποι, ἀποδώσουσιν περὶ αὐτοῦ λόγον ἐν ἡμέρᾳ κρίσεως. 37 Ἐκ γὰρ τῶν λόγων σου δικαιωθήσῃ, καὶ ἐκ τῶν λόγων σου καταδικασθήσῃ.
NVariant with NA/UBS: ἐὰν λαλήσωσιν ♦ λαλήσουσιν
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Det hjertet er fullt av, det taler munnen (12,33–37)
Det er en nødvendig sammenheng mellom hjertet og livsførselen, mellom troen og gjerningene. Fariseerne mente at gode gjerninger gjorde et menneske godt. Jesus sier i stedet at mennesker må bli gode for å kunne gjøre gode gjerninger. Her sies det ingenting om hvordan mennesket skal bli godt. Det ligger i hele Jesu budskap: ’Omvend dere og tro på evangeliet.’ Her konstaterer Jesus bare at man ikke kan gjøre noe virkelig godt når man selv er ond. Han bruker våre ord som eksempel. De renner ut av oss, og de viser hva slags kilde de kommer fra. Han kaller – som Døperen – fariseerne for ormeyngel. De er født med gifttenner. De hadde akkurat gitt et nytt eksempel på hvordan de kunne bite. Deres giftige ord kom fra et ondt forråd. Dette er ikke bare en advarsel til fariseerne. Jesus retter brodden i sitt ord mot oss alle. Menneskene skal gjøre regnskap for alle sine tomme ord. Med ”tomme” ord menes her unyttige, tankeløse ord som vi ”ikke mente noe med”. De bare rant ut av oss. At akkurat de kan anklage oss, kommer av at de avslører hva som er i hjertet. De viser hvordan treet var. Det er verken ord eller gjerninger som i og for seg gjør et menneske rettferdig. Men de er en målestokk som viser om det er rettferdig eller ikke. Man blir bare rettferdig ved å gå inn i forlatelsens rike og leve i troen på Guds evangelium.